Gå til hovedinnhold

[Organisering av produksjon – GCW] Steg-for-steg-guide til bruk av JDF-fil med Workflow

R
Skrevet av Roman Aldunate

Denne artikkelen gir en grundig oversikt over Job Definition Format (JDF) og hvordan det integreres med GelatoConnect, med fokus på hvordan du kan automatisere arbeidsflyter på en effektiv måte. Den dekker nøkkelbegreper, trinn for opprettelse av JDF, validering, filoverføring og forskjeller i automatisering mellom ulike trykkteknologier.

Forstå JDF og ISV-integrasjon

For å automatisere arbeidsflyten din på en effektiv måte, er det viktig å forstå hvordan JDF (Job Definition Format)-filer brukes til å sende jobber fra GelatoConnect til dine interne systemer og presser. Dette innebærer å konfigurere Internet Input Method og koble til en billettmal.

Viktige begreper

  • Inndatametode: Sørg for at DFE-en din (digital front-end) har internettilkoblede inndatametoder satt opp som peker til ønsket billettmal.

  • Bilmaler: gjør at DFE-en kan forstå jobbspesifikasjonene og gir et grunnlag for jobbinnstillinger.

  • JDF: Lar deg overstyre spesifikasjonene i billettmalen og lar deg peke til designet ditt som skal behandles.

  • Substratnavn: Gelatos substratnavn samsvarer kanskje ikke med substratbiblioteket på trykkpressen din. Med en JavaScript-aktivitet i Workflow Builder og JDF-en kan du koble GelatoConnect-substratnavnet til substratet på pressen.

Bygge JDF i arbeidsflyten Trinn 1: generering av JDF

  1. Forutsetning: Produktet som skal trykkes må allerede være konfigurert ved hjelp av WF builder.

  2. Åpne arbeidsflyten for det konfigurerte produktet og legg til en aktivitet (JS Script) etter aktiviteten der PDF-platen sendes til SFTP. Denne JS Script-aktiviteten vil ha all personlig konfigurering du trenger, for eksempel navn på enhets-ID, strukturen på JDF-filnavnet og andre interne koblinger mot systemene deres.

  3. Legg så til en aktivitet «Create Configuration File» og velg type «xml» og mal «JDF Basic Template». Filendelsen blir som standard «.jdf».

  4. Oppdater JDF-skjemaet du nettopp har laget, slik at det får verdier fra konteksten.

Trinn 2: JDF-validering

  1. Kontroller at JDF-filen er riktig formatert.

  2. Det finnes tilfeller der enkelte verdier, som produktsubstrat, pressenavn, filnavn osv., er konfigurert annerledes enn det vi har i GelatoConnect. Da trenger vi en JS-aktivitet (JavaScript) eller en mapper-aktivitet før JDF-steget, slik at vi kan normalisere verdiene før vi sender dem i JDF (xml).

  3. JDF-filen skal ha riktig referanse til tilknyttede ressurser (selve PDF-en eller bilder hvis nødvendig) og skal være tilgjengelig fra anlegget ditt.

Trinn 3: Filoverføring

  1. I den første versjonen sender vi bare JDF-filen til SFTP-serveren, så kan du hente den derfra og sende den videre til riktig trykkpresse. Legg til aktivitet for SFTP og oppdater filnavnet ved behov, og også lenken til filen som skal brukes av PSP-ene.

  2. Vi bør kunne sende tilknyttede ressurser som PDF og bilder for jobben til deg via eksisterende SFTP.

  3. DFE skal kunne lese JDF-filen og også få tilgang til de tilhørende ressursene (PDF, bilder osv.).

Arbeidsflyt for automatisert filoverføring (FTP til hot presentasjonsmapper)

Prosessen med å flytte filer fra FTP til bestemte pressens hot presentasjonsmapper består av en rekke moduler og skript som jobber sammen for å behandle JDF- og PDF-filer.

  1. Montering og FTP-overføring: Når monteringen er ferdig, blir jobben sendt til en FTP-server.

  2. JavaScript-aktivitet i Workflow Builder: En JavaScript-aktivitet i Workflow Builder brukes til å bygge variabler, for eksempel:
    ​

    1. Beskrivende navn: Hva jobbens beskrivende navn skal være på pressen.

    2. Kartlegging av papirtyper: Henter verdier fra ulike kilder for å koble papirets navn til et spesifikt substratnavn på pressen. For eksempel kan «100 pound text code» kobles til «silk på et B2-verktøy» med et «20 x 29-ark» og deretter til en «master MPF, artist silk text» med et lagerføringsnummer. Denne nyttelasten returneres så til konteksten som inkluderer kundemalen.
      ​

  3. JDF-konfigurasjon: Neste steg er å bruke disse variablene til å fylle ut en JDF-konfigurasjon. Dette innebærer:
    ​

    1. XML/JDF-filendelse: Sørger for at filendelsen er JDF.

    2. Utfylling av felter: Fylle ulike felter i JDF-en med det beskrivende navnet, ID-er, filnavn og annen lagret informasjon fra JavaScript-modulen. Dette inkluderer enhets-ID-en (hva DFE-en går til),
      beskrivende navn og substratnavn.
      ​

  4. Push til FTP: Den ferdig konfigurerte JDF-filen blir deretter sendt til FTP. Dette inkluderer selve JDF-filen og plate-ID-en.
    ​

  5. Hente filer fra FTP (internt system): Du trenger et automatiseringsverktøy, internt system eller skript som kan hente JDF- og PDF-filene fra FTP og flytte dem til riktig sted. Eksempler:
    ​

    1. Verktøy for arbeidsflytautomatisering (f.eks. Enfocus Switch, n8n, Make dot com).

    2. Personalisert skripter: Personalisert skripter i disse verktøyene kan brukes til videre bearbeiding av databaseelementer ved behov.

    3. Enhetsbasert ruting: Basert på enhetsnavnet (for eksempel «18K-DFE» eller «7800 DFE») som ligger i JDF-filnavnet, rutes filen til den spesifikke DFE-ens JDF-presentasjonsmapper.

    4. Global Asset Library: Plate-PDF-ene går vanligvis inn i et globalt ressursbibliotek som DFE-en har tilgang til. Deretter forteller JDF-filen, som legges i den spesifikke pressens JDF-mappe, pressen hvor den skal laste inn PDF-en fra ressursbiblioteket.
      ​

  6. Alternativ (personalisert skript): Du må ikke nødvendigvis bruke automatiseringsverktøy. Personalisert skript kan skrives for å overvåke presentasjonsmapper og utføre de samme rutings- og filbehandlingsoppgavene.

Automatisering av RIP-prosessen

RIP-prosessen (raster image processor) blir vanligvis styrt av pressens DFE. JDF-filen, som inneholder all nødvendig jobbinformasjon (imposisjon, substrat, antall), blir lastet inn i pressens DFE. DFE-en bruker så denne informasjonen til å RIP-behandle produksjonsfilene før de sendes til trykk.

  • JDF som instruksjon: JDF-filen fungerer som et komplett instruksjonssett for trykkpressen og fjerner behovet for manuell konfigurering på pressen for hvert oppdrag.

  • DFE-ansvar: DFE-ens rolle er å tolke JDF-en og klargjøre filen for trykking, inkludert fargestyring, rasterisering og imposisjon.

Forskjeller mellom arkmatet HP Indigo og automatisering for storformat

Selv om de grunnleggende prinsippene for å bruke JDF til automatisering er ganske like, kan det være forskjeller i konkrete oppsett og moduler på grunn av ulike behov for arkmatede HP Indigo-presser sammenlignet med storformatpresser.

  • Billettmaler og mapping av Internet Input Method: Mappingen av Internet Input Methods til billettmaler kan variere avhengig av presseprodusent og modell. Hver presstype kan ha spesifikke parametere eller proprietære innstillinger som må tas hensyn til i generering og tolkning av JDF.

  • Håndtering av substrater: Selv om begge krever substratkartlegging, er utvalget og typene substrater for storformat vanligvis bredere, noe som kan føre til mer kompleks kartleggingslogikk i JavaScript-aktiviteten i Workflow Builder.

  • Imposition-oppsett: Imposition templates vil variere betydelig mellom arkfôrede maskiner (for eksempel flere små jobber samlet på én singel) og storformat (for eksempel nesting for uregelmessige former på en rull). JDF-en vil inneholde disse spesifikke oppsettinstruksjonene.

  • DFE-funksjoner: Ulike DFE-er (for eksempel for HP Indigo vs. et storformattrykkeri) kan ha ulike nivåer av JDF-støtte eller proprietære utvidelser som må tas hensyn til når JDF-filene genereres og behandles.

  • RIP-funksjoner: Storformat-RIP-er har ofte funksjoner som flising, step-and-repeat for svært store grafikkfiler og egne fargestyringsprofiler for ulike medietyper, som kan håndteres annerledes i JDF-instruksjonene eller i selve DFE-en sammenlignet med et arkfôret trykkverk.

Videoreferanse

Relaterte artikler
Svarte dette på spørsmålet?